Lidenskap for sport er ikke et særnorsk fenomen, og fotball, langrenn og skiskyting er langt fra de eneste idrettene med fans. Når folk blir spurt om hvor de har sjekket sosiale medier for å følge med gir det oss noen oppsiktsvekkende fakta:

• 86% har gjort det mens de er på jobb
• 74% har gjort det mens de har vært på fest
• 69% har sjekket mens de spiser
• 58% mens de har vært på do
• 33% i møter på jobb
• 22% mens de har vært på konsert,

og sist men ikke minst, 9% mens de er i kirken. En av ti kirkegjengere har altså sjekket sportsresultater på mobilen i kirken…

Tall viser også at sportsfans konsumerer flere kanaler samtidig. På spørsmål om hva de har gjort mens de har sjekket sosiale medier for sportsresultater oppgir 83% at de har sett kamp på TV, 62% at de har sett før/etter kampen på TV, 63% at de har vært på en kamp og 30% når de har hørt på radio. Sportsfans er altså online selv om de ser kampen på TV, på radio eller er på kampen.

Annonsører bør kanskje få med seg at hele 68% sier at de er positive eller at de ikke bryr seg dersom sportspersonligheter sender ut reklame eller betalte tweets. Under Super Bowl kom det 985.000 kommentarer i sosiale medier relatert til Super Bowl-reklamene.

Årets Super Bowl satte rekorder med 12.000 tweets per sekund. Under Super Bowl forsøkte Toyota seg på en kampanje for sin Camry som har fått mye oppmerksomhet. Samtidig som de kjørte reklame på TV hadde de også en Twitterkampanje mot alle som nevnte ord som ´Patriots´ etc. Debatten i USA har vært heftig og Toyota har i ettertid beklaget at kampanjen endte opp med å spamme alle som diskuterte SuperBowl.

Når ser vi dette i Norge for første gang? Kan vi tenke cupfinalen med Bama som sender ut kampanje underveis mot de som nevner cupfinalen i hashtags på Twitter? Eller kanskje en Swix-kampanje under femmila i VM på ski? Hvordan vil annonsørene fange sportspublikum?

Hvordan får man sagt ifra at man er skipbrudden på en øde øy? Man sender en flaskepost, selvfølgelig. Så hva skriver man i en flaskepost? Og hvem er målgruppen?

Den typiske flaskepost ville nok sett slik ut:

Redd meg!
Jeg er skipbrudden på en øde øy! Dere finner meg her – ca. lengde, breddegrader, og hvor skipet gikk ned…

Innenfor all markedsføring og kommunikasjon gjelder det alltid å identifisere den riktige målgruppen for å skape positiv oppmerksomhet rundt produktet – denne gangen meg selv.

Så la oss se litt på hva som er kriteriene til en flaskepost som markedsføringskanal.

Det første vi gjør er å definere målgruppen, en primærgruppe av mennesker man ønsker å nå – eller kommer til å nå med budskapet. Kriterier for målgrupper kan være et geografisk område eller sosiodemografiske variabler som alder, kjønn, inntekt, interesser, utdannelse, holdninger, sosial status, livssyn, lønn og lignende. Og gjerne en kombinasjon av disse.

Å identifisere den riktige målgruppen for å markedsføre et produkt eller en tjeneste er et av de viktigste stadiene innen markedsføringen. Uten å kjenne sin primærmålgruppe vil markedskommunikasjon og salgstiltak ikke oppnå ønskede mål. De vil være dyre og med altfor dårlig effekt, det vi ofte kaller en real skivebom.

Jeg er fra Øst-Finnmark, og jeg ville ha tenkt som følger:
Flaskeposter vil med stor sannsynlighet bli plukket opp av noen med arbeidssted som har tilhørighet til havet.
Uten å stigmatisere for mye kan man vel si at de maritime yrkene er noe mannsdominert, som fiskere, sjømenn og ansatte ved landmottak. Yrkene er svært fysiske, og derfor er ansatte ofte i aldersgruppen 20-45 år.

Da har jeg definert målgruppen. Dernest må jeg tilby min målgruppe noe som vekker deres interesse, og hva er vel bedre enn piker, vin og sang?

Så slik vil min flaskepost være:

Redd meg!
Jeg er en singel og vakker brunette på 24 år, som er endt opp skipbrudden på en øde øy. Det eneste jeg har fra skipsvraket er tre kasser med jamaicansk 12 år gammel rom, som tilfaller min kjære redningsmann. Vær så snill å redd meg nå!

Innsalgspunktene i flaskeposten må både være enkle, unike og troverdige, og dermed så konkret at de vekker de riktige følelsene hos mottakeren.

Og vips har jeg fått målgruppens oppmerksomhet, jeg har lykkes med å fortelle min historie og samtidig har jeg skilt meg ut i den store jungelen av inntrykk og budskap hos primærmålgruppen.

Dagens beslutning kommer ikke som noen overraskelse, men den er likevel trist. Kodaks grunnlegger George Eastman var det samme for fotoindustrien som Henry Ford var for bilindustrien. Med lanseringen av Brownie-kameraet til 1 dollar i 1900 gjorde han det mulig for alle å eie et kamera.

112 år etter Brownie-kameraet vil mange si at Kodak har stått med én fot i graven i 15 år.  Dessverre for fotopioneren Kodak ble det første spadetaket tatt på kirkegården lenge før det.

Det hjelper lite å ha eksistert siden 1892 eller å være markedsledende innen film når du over tid velger å overse teknologiens fremdrift og ikke utvikler egen kompetanse før det er for sent

Det er riktig at overgangen fra analoge til digitale kameraer skjedde uvanlig raskt rundt år 2000, men det kom ikke helt ut av det blå. For å si det mildt. Faktisk var det en av deres egne, Steven Sasson, som i 1975 utviklet verdens første digitale kamera for nettopp Kodak. Med tanke på selskapets utvikling de siste 10 årene, skulle man ikke tro det.

Kodak var åpenbart tidlig klar over at de stod overfor en digital fremtid, men de hadde en naiv tilnærming til utviklingen. Ingar Syvertsen i Foto & Video uttalte tidlig i januar i år at Kodaks egne prognoser viste at markedet ville holde på filmen frem til år 2030.  Når de skulle satse på digitale kameraer, valgte de den lettvinte løsningen. De kjøpte kameraene fra japanske produsenter, istedenfor å hente inn nye lovende ansatte som kunne utvikle egen teknologi. Da er det ikke rart at det gikk som det gikk.

Likevel, da Kodak oppdaget hvordan markedet utviklet seg prøvde de å omstille driften, men problemet var at de alltid var bakpå sammenlignet med konkurrenter som Nikon, Canon, og Fujifilm (The Economist har blogget om hvordan de overlevde). Kodak ble konstant løpende etter bussen, og nå nærmer bussen seg siste holdeplass for Kodaks del.

Om 19. januar 2012 er starten på det endelige nådestøtet for Eastman Kodak Company er fortsatt uklart. Men på tross av at Citigroup skal ha stilt med 950 millioner dollar for et 18 måneders lån, er det vanskelig å overse det faktum at selskapet har tapt penger i seks av de siste syv årene.

Kodak er et ypperlig eksempel på at en unik merkevare (alle født før 1990 kjenner uttrykket ”Kodak moment”), i seg selv ikke er nok til å overleve. I dag må selv markedsledere være innovatører.

Med Kodaks mulige sorti er en viktig del av fotohistorien over. For mange vil barndomsminner av far som bruker grenseløst lang tid mens han fikler med et Kodak-kamera og utallige ”Kodak moments” være det eneste som er igjen. Kodak er nostalgi av ypperste klasse, og gjennom disse minnene vil nok merkevaren Kodak fortsatt henge igjen en liten stund til.

Hva er ditt Kodak moment?

Tatt av PabloBD

Frem til 2. desember 2011 hadde man muligheten til å sende inn forslag, og PRSA mottok over 1000 bidrag. Nå er tre kandidater plukket ut til å motta PR-folkets dom.

Den amerikanske søsterorganisasjonen til Kommunikasjonsforeningen har utarbeidet definisjonsforslagene basert på bidragene som ble sendt inn, og hadde i første omgang satt sammen seks alternativer. Disse ble sendt ut til deres internasjonale samarbeidspartnere, deriblant engelske Chartered Institute of Public Relations, og alternativene ble utarbeidet med bakgrunn i deres tilbakemeldinger.

Frem til 23. januar tar PRSA imot kommentarer fra alle som har en mening om hva PR faktisk er, før et «Definition of PR»-møte vil konkludere med tre kandidater.

Etter denne omfattende prosessen vil den endelige definisjonen kåres i en avstemming.

Alternativene er:

Selv om disse definisjonene ikke er de endelige alternativene, er det likevel interessant å høre hva våre lesere mener om dem.

Er definisjonene i tråd med hvordan vi i Norge definerer PR, eller bør vi utarbeide en egen definisjon?

The Public Relations Society of America holder til i New York og er verdens største interesseorganisasjon for PR-rådgivere. De ble grunnlagt i 1947 og har mer enn 32 000 medlemmer, spredt over 111 avdelinger i USA. Du kan lese mer om PRSA her.

Under hashtagen #PRDefined på Twitter finner du mange synspunkter på de ulike definisjonene.

Bildebruk: Logo og definisjoner er hentet fra http://prdefinition.prsa.org/

Vi har også vore så heldige å få hjelp av vår dyktige fotograf Morten Brakestad som har stilt opp for å ta foto til nettsider, pressemeldingar og ikkje minst til den flotte billedbloggen du no les.

Saman har vi fått til mange spennande resultat som vi alle kan vere stolte av.

Vi kjem tilbake snarleg med ein ny blogg der du kan lese meir om alt vi har laga for Bistand for barn i løpet av denne effektive dagen. Mest av alt håper vi sjølvsagt at alt det kreative vi har funne på skal resultere i fleire gjevarar og større inntekter for Bistand for barn.

Humor og glede er viktig sjølv om ein jobbar med alvorlege tema, det synes Ingerlise Oudenstad i Bistand for barn og kommunikasjonsrådgjevar Helena.

Designar Hildegunn har full oversikt over det nye designet. Med sitt eige sladrespeil på pulten går ho ikkje glipp av noko i prosessen.

Vår ekspert Tor Martin (t.v) informerer Øystein Gudim i Bistand for barn om den nye sosiale medier-strategien han har lagd.

Ein engasjert Joachim diskuterer tekst, design og sjokolade med vår eminente og litt lattermilde designar Øydis.

Intens konsentrasjon hos designteamet. På skjermane blir ein ny og lekker logo til for Bistand for barn.

Terje Abusdal og Ingerlise Oudenstad i Bistand for barn hjelper med eit smil til ein kvar tid. Art director Thomas har nok ein gong poppa fram ein genial ide.

Øydis er eit einaste stort smil når ho jobbar med den nye og spreke designmanualen til Bistand for barn.

Dagens prosess har mildt sagt gått i turbotempo. Etter kvart som bodskap og tekstar blir til, er det viktig med allmøter slik at samtlege får med seg ny informasjon. Seniorrådgjevar Finn sørgjar for god brief til gjengen.

Leiar for strategi-gruppa, Stein-Arne fortel om dei nye bodskapa som har blitt til.

Selv synes vi i Nucleus at det har vært gledelig med alt engasjementet probono-konkurransen har skapt. Det aller viktigste for oss har vært å skape oppmerksomhet omkring de mange flotte organisasjonene som ikke får den oppmerksomheten de fortjener for sin innsats. Vi håper at dette har bidratt positivt også for de som ikke kom helt til topps denne gangen. Vi ønsker uansett alle lykke til videre med det flotte arbeidet de gjør.

– Vi fikk telefonen om at vi hadde vunnet kun et par timer før julebordet vårt, dette ga kvelden en skikkelig vitamininnsprøytning. Vi jobbet hardt for å få stemmer, og oppfordret folk til å verve stemmer via Facebook og gjennom vårt nyhetsbrev. Vi ble veldig overrasket over at vi hadde vunnet. Bistand for barn er en liten hjelpeorganisasjon med få ressurser, og dette er den beste julegaven vi kunne ha fått. Vi ser med stor glede frem til probono-dagen med Nucleus den 4. januar, og har stor tro på at dette kommer til å bli en skikkelig pangstart på det nye året, sier daglig leder Øystein Gudim i Adopsjonsforum.

Vi i Nucleus er nå midt i planleggingen av det vi håper å kunne bidra med til Bistand for barn og deres arbeid for foreldreløse barn som av ulike grunner ikke er aktuelle for adopsjon. Per i dag bistår de 29 prosjekter i ti ulike land med 2,5 millioner kroner årlig. Målet er å kunne øke dette i fremtiden.

Dette er enestående uttalelser og viser hva fotballen sliter med. Kunne Helge Lund i Statoil sagt noe tilsvarende, for eksempel i forbindelse med nye oljekontrakter i korrupsjonsutsatte Usbekistan?

Se for deg Lund på Dagsrevyen: «Joda, vi har nok vist litt kreativitet for å få i stand denne kontrakten, men det har vi kun gjort fordi vi er ofre for mekanismene i oljebransjen. Vi mener at når alle andre gjør det, kan også vi det».

Kreativitet = snusk

Men hva ligger i ordet kreativitet? Siem nevnte ikke det, så da får jeg driste meg til å utdype hva som ligger i dette ordet når det blir brukt i denne sammenhengen. Kreativitet er en samlebetegnelse for all slags mulig snusk og kriminelle handlinger: Bestikkelser, penger i konvolutt som unndras beskatning, løgn og bedrag, falske signaturer og kontrakter, manipulerte kjøregodtgjørelser, fiktive utbetalinger og kanskje også en hore på kjøpet. Alt for å få kloa i den beste spilleren, og målet helliger alle midler!

Har du selv utført slik kreativitet opp gjennom årene, Siem, siden du ikke resolutt tar avstand fra slike handlinger? Skjedde det for eksempel noe i Vålerenga i den perioden du selv styrte klubben. For øvrig en klubb hvor kontrakter ble skrevet på pølsepapiret som fløt rundt brakka på Valle… Jeg har ikke svaret, jeg stiller bare spørsmålet…

Kriminelle handlinger som ikke forsvinner

Jeg er redd dette bare er toppen av isfjellet og jeg tror heller ikke denne ukulturen forsvinner, tvert i mot. Og hvorfor skulle den det, når den øverste lederen i fotball-Norge nærmest gir grønt lys for å vise litt kreativitet (les: gjøre kriminelle handlinger) når situasjonen krever det? Når Siem tenker slik, hvilket signal sender det til fotballederne rundt om i småklubbene?

Kan Stabæk og Siem kan også vi, tenker klubbformannen i Stålkameratene, når han lager en falsk regning på en fiktiv vannlekkasje på klubbhuset, og deretter søker kommunen om støtte slik at han får råd til å betale under bordet det lokale driblefantomet, som spiller hos rivalen i nabokommunen, for at han skal signere for klubben hans. På den måten videreføres en trikse- og fiksekulturen i Norge – mens de øverste lederne i fotball-Norge ser en annen vei.

Jeg er glad fotballsesongen er over….

Nucleus har mottatt mange søknader fra frivillige organisasjoner i forbindelse med vår pro bono-dag som holdes 4. januar 2012. Vi har latt oss engasjere, begeistre og imponere av alt det flotte arbeidet som gjøres av ildsjeler der ute.

Som vi sa i vårt forrige blogginnlegg da vi lanserte pro bono-dagen er det mange organisasjoner som ikke får den oppmerksomheten de fortjener for sin innsats.

Bruk avstemmingsboksen her på siden og stem i vei. Blogglesernes stemmer vil utgjøre 2/3 av stemmene, mens Nucleus sin egen komité utgjør 1/3 av stemmene. Siste frist for å stemme er onsdag 7. desember klokka 16. Hjelp oss å gjøre en forskjell.

Nyabondo

Prosjekt Nyabondo samler inn penger til en skole for døve barn i slummen av Nairobi, Kenya. Nyabondo drives av initiativtaker og prosjektleder Maria Nøkleby, som gir barna en mulighet til å få mat i et lærerikt fellesskap med andre døve. Håskjold startet prosjektet i 2009 og fikk da med seg rundt 70 kolleger til å støtte med et fast månedlig bidrag. Organisasjonen har så langt samlet inn 400.000 kr gjennom faste medlemsmøter, loppemarkeder, safariturer (Meaningful Safari) og salg av afrikanske varer. Likevel trenger de mye hjelp til å nå målet om 3 millioner kroner for å få bygget skolen. Håskjold driver prosjektet på frivillig basis, i tillegg til både full jobb og bistandsstudier. Alle innsamlede midler går uavkortet til prosjektet.

Link til prosjektets blogg: prosjektnyabondo.blogspot.com

Hjernesvulstforeningen

Hjernesvulstforeningen er en landsomfattende forening for personer med diagnosen hjernesvulst og deres pårørende. De ønsker å bidra til økt kunnskap om sykdommen blant de berørte, helsepersonell og befolkningen for øvrig. Årlig rammes nærmere 1000 personer i Norge av hjernesvulst, og totalt lever cirka 9000 personer med denne sykdommen. Hjernesvulstforeningen har en telefontjeneste der hjernesvulst­­rammede og deres pårørende kan snakke med folk som har vært i samme situasjon.Foreningen jobber også med å påvirke beslutningstagere og politiske myndigheter for å bedre behandlings- og rehabiliterings­mulighetene for personer med hjernesvulst. De ønsker mer forskning på denne alvorlige og dødelige sykdommen.

Link til prosjektets hjemmeside: hjernesvulst.no

Boliviafamilien

Boliviafamilien jobber for å gi fattige barn i Bolivia mat, omsorg og skolegang. Organisasjonen har i dag ansvaret for mer enn 1 000 barn ved 23 barnehjem og dagsentre og støttes av over 900 faddere. Frelsesarmeen drifter barnehjemmene på vegne av Boliviafamilien. Normalt avsluttes støtten ved fylte 18 år, men organisasjonen har et tyvetalls studenter, hvorav de fleste er jenter. Noen av disse har vært i Boliviafamiliens omsorg fra de ble forlatt av foreldrene i tre års alder, til de oppnår universitetsgrad, arbeid og uavhengighet mer enn tyve år senere. Boliviafamilien har ingen religiøs eller politisk tilknytning. Organisasjonen drives av brødrene Frode og Øyvind Fanebust. Ingen av de frivillige tar ut lønn, og alle fadderpenger sendes uavkortet til Bolivia.

Link til prosjektets hjemmeside: boliviafamilien.org

Bistand for barn – Adopsjonsforums bistandsavdeling

Gjennom sitt arbeid med Bistand for barn støtter Adopsjonsforum foreldreløse og forlatte barn som ikke er aktuelle for adopsjon. De jobber for å forbedre barns oppvekstsvilkår gjennom prosjekter i lokalsamfunnet, barnehjem, mødrehjem, gatebarnprosjekter, utdanning, leksegrupper og krisesentre. Hovedmålet er at støtten i hovedsak skal gå til «hjelp til selvhjelp», slik at barna kan stå godt rustet til å ta seg av seg selv og eventuelt sin familie i fremtiden. Bistand for barn koordinerer 29 prosjekter i ti land. Årlig overføres 2,5 millioner kroner til prosjektene, og om lag 5000 mennesker berøres av deres arbeid. De legger vekt på at administrasjonskostnadene skal være så lave som mulig, og er stolte av at disse ikke var høyere enn 9 prosent i 2010.

Link til prosjektets hjemmeside: adopsjonsforum.no/bistand

TaNo

TaNo Trust er en norsk organisasjon som har spesielt fokus på vanskeligstilte kvinner med forsørgeransvar, og helt forlatte og vanskeligstilte barn og unge i Tanzania.  Arbeidet skjer i samarbeid med den lokale organisasjonen Moyo Mmoja Trust som utøvende part, mens TaNo finansierer og drifter prosjektet. Gjennom Moyo Mmojas tilbyr TaNo familiehjem og fosterhjem til helt forlatte barn. Målet er å gi barna et godt hjem med egen familie og god skolegang der barna får bli til de blir 18 år. TaNo tilbyr også et unikt skole- og yrkesopplæringsprogram for vanskeligstilte unge kvinner. Her får deltagerne hjelp til enten å fullføre videregående skolegang eller å få yrkesopplæring i søm, design og enkel forretningsdrift i eget senter. TaNo har også et program som nå er omorganisert og igangsatt og som gir små rente- og risikofrie lån til forbedring av vanskligstilte kvinners småskaladrift av jordbruk og annen produksjon og handel. Organisasjonen drives av daglig leder Olav Holten og prosjektansvarlig Frode Farestveit som begge har en 50 prosent stilling. Organisasjonen får støtte av og kontrolleres av Norad, i tillegg til 330 faste givere. Link til prosjektets hjemmeside: tano.no

Fant du en organisasjon blant disse som appellerte til hjertet ditt? Nucleus oppfordrer uansett alle våre lesere til å kontakte og støtte noen av disse flotte organisasjonene direkte.

Deler man opp i bransjer viser undersøkelsen at det er tele- og flyselskaper som kommer best ut, men selv disse selskapene oppnår ikke en høyere svarprosent på mer enn henholdsvis 26 og 28 prosent. I motsatt ende av skalaen finner vi mediebransjen og bilindustrien som bare hadde en svarprosent på mellom 1 og 2,5 prosent.

Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn. Blant annet kan det være mange bedrifter som mottar like spørsmål veldig hyppig, men det bortklarer fortsatt ikke de ekstremt dårlige tallene.

British Airways har 140 467 «likes» på Facebook. Et høyt tall, men med tanke på hvor stort selskapet er, burde det vært betraktelig høyere (til sammenligning har Norwegian i skrivende stund 153 437 ).  Det er ikke umulig at grunnen til det beskjedne tallet er at de har fjernet muligheten til å la brukerne publisere kommentarer eller spørsmål på veggen deres. Ikke bare er det ut av denne verden arrogant, men British Airways viser også at de overhode ikke har forstått det grunnleggende prinsippet for tilstedeværelse i sosiale medier: Dialog.

Alt handler om dialog. Få tilbakemeldinger på produkter eller arrangement, be dem stille spørsmål, besvare spørsmål, og gi dem kundebehandling hvis det er nødvendig.

Det er utvilsomt ressurskrevende for en stor bedrift å være tilstede på Facebook, men hvis man har lyst til å høste godene, må man også være villig til å investere det som kreves. I dette tilfelle fremstår britenes tradisjonsrike flyselskap som om de ikke orker å ta seg bryet med å ta i mot henvendelser fra sine brukere. Det er da naturlig å spørre seg hvor verdsatt og viktig kundene føler seg?

I Norge har vi ikke mange eksempler på store selskaper som har dummet seg kraftig ut. Både NetCom, Telenor, Norwegian og SAS har fått fortjent skryt for sin tilstedeværelse i sosiale medier, men det finnes likevel unntak. Alt gikk i krøll for Altibox tidligere i sommer da de fjernet flere kanaler, blant annet den populære Discovery Channel, med èn dags varsel.

Undertegnede skrev da et blogginnlegg om kundenes opprør, og om hvor sjokkerende dårlig Altibox taklet krisen. På sin Facebook-side, der de rett og slett stoppet å svare på henvendelser når klokken passerte 16, kokte det helt over. Altibox fikk derfor smertelig erfare hvor galt det kan gå når man ikke setter inn de nødvendige ressursene i en sosiale medier-krise. Èn krise ble plutselig til to.

Hvis man ikke er villig til å svare på spørsmål og andre henvendelser på Facebook, er det mindre skadelig for en bedrift å ikke ha en bedriftsside, enn å være tilstede uten å svare brukerne.

En tilsvarende undersøkelse i Norge ville trolig ha vist langt mer positive tall, så det er ingen grunn til å svartmale situasjonen.  Likevel er det nødvendig for alle bedrifter som vurderer en tilstedeværelse på sosiale medier å tenke gjennom forutsetningene, og hvilke scenarioer som kan oppstå.

Fremstår man respektløs overfor kundene, og undervurder kraften sosiale medier har, kan resultatet bli at det er bedriftens omdømme som blir den store taperen.

Disclaimer:
Nucleus har en konkurrrent av British Airways og Norwegian på kundelisten. At de nevnte flyselskaper ble brukt som eksempler i denne bloggen er fordi de er gode eksempler på det bloggen belyser. Ingen av våre kunder har på noen som helst måte vært delaktig i dette blogginnlegget.

I Nucleus er vi bevisst vårt samfunnsansvar, og vi ønsker å bidra med det vi kan best: Kommunikasjon. Den 4. januar 2012 arrangerer vi derfor en pro bono-dag der vi vier hele arbeidsdagen og hele vår kapasitet til en veldedig organisasjon. Vi stiller 180 arbeidstimer til disposisjon.

Bak de store og profilerte hjelpeorganisasjonene, finnes det en stor skog av små organisasjoner som hver dag gjør en forskjell for mennesker. Vi ønsker å hjelpe en lokal, nasjonal eller internasjonal ideell organisasjon som ikke er tungt profilert fra før. Nucleus er et fullservice kommunikasjonsbyrå som kan bidra med strategisk rådgivning,  medietrening, PR, produksjon av nødvendig informasjonsmateriell, arbeid med sosiale medier, visuell profilering (grafisk design), film/video eller nettsider med mer – avhengig av hva organisasjonen ønsker og trenger hjelp til.

1. november vil vi, etter en gjennomgang av alle søknadene, presentere de utplukkede kandidatene til pro bono-dagen her på bloggen vår. Vi gir leserne vår mulighet til å stemme på den organisasjonen de mener fortjener dagen mest, og vinneren blir den som får flest stemmer innen fristen. På den måten håper vi også å bidra til å gjøre organisasjonene og deres arbeid litt mer kjent, selv om de ikke når helt opp til slutt.

Slik søker du
Send en kort søknad (max en A4-side) som inneholder informasjon om din organisasjon (Hvem er dere? Hva gjør dere?), en begrunnelse for hvorfor dere trenger hjelp av oss, og hva dere selv mener dere trenger hjelp til. Søknadsfrist: 31. oktober.

Organisasjonen vi velger å hjelpe vil også få et møte med oss i løpet av desember, der vi sammen definerer utfordringer og muligheter, og der vi lager en plan for pro bono-dagen den 4. januar.

Kjenner du til en organisasjon som trenger vår hjelp? Tips dem gjerne om pro bono-dagen og oppfordre dem til å sende oss en søknad. Vi ser frem til å hjelpe – slik at andre i neste omgang får en bedre hverdag.

Søknad sendes til: probono@nucleus.no