Fottøy til besvær

TV2 Sporten kunne tidlig i dag morges melde at 95 Tippeligaspillere er tatt ut i streik, noe som gjør at helgens Tippeligarunde står i fare for ikke å bli spilt.

Med en forhistorie som informasjonssjef i en forhenværende Tippeligaklubb har jeg ingen problemer med å gi  min støtte til saken fotballspillerne streiker for. Som kommunikasjonsrådgiver er jeg imidlertid ikke sikker på om jeg støtter virkemiddelet de bruker. Streik er nemlig ikke særlig egnet for sympati.

Jeg kan forstå at problematikken blir en del av ”lønnsoppgjøret”, da det er penger involvert for klubben gjennom sponsoravtaler, samtidig så pakketeres dette viktige temaet inn i en streikepakke, hvor det heller blir oppfattet som sutring av overbetalte middelmådigheter.

Men jeg skal la dette ligge akkurat nå og heller se hva saken egentlig handler om? Den handler ikke om penger for spillerne, den handler om det riktige verktøyet til å gjøre jobben sin best mulig. Fotballspilleres viktigste verktøy er føttene, la det ikke være noen tvil om det. Derav navnet fotball, og ikke kneball eller legball

Markedssjefen bestemmer – ikke spilleren

Men skal fotballspillere få lov til å velge sitt viktigste verktøy selv? Ikke pokker – her skal klubbenes markedsavdeling og daglige leder bestemme. For hvis Puma eller Nike ikke får være eksklusiv leverandør av sko til spillerne, så står avtalene i fare for å ryke. Eller gjør de det?

Noe av problemet i norsk fotball ble oppsummert av holdningen til Bengt Eriksen i TV2s studio i går. Da fotballstøvel-debatten raste kom meldingen fra TV2s nyansatte reporter – og tidligere proffspiller – David Nielsen: – Selvsagt skal spillere få benytte sine egne sko.

Svaret fra den dresskledte arbeiderklassesønnen Bengt Eriksen var klokkeklart: – Det er greit, men da må de ned i lønn.

Spillerne må altså ned i lønn hvis de skal få benytte utstyr som bringer frem det beste i dem. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at der man har høyest lønninger, i Spania, Tyskland og England, så er det en selvfølgelighet at spillerne velger fottøy selv.

Merkelig holdning fra en tidligere Tippeligatrener og ellers svært så oppegående herremann som Eriksen. Dessverre deler en del klubbledere denne holdningen, og tør av frykt for konsekvensene ikke ta opp problemstillingen med sine utstyrsleverandører, noe som også var tilfellet i min tid i Lyn.

Er juks bedre enn dialog?

Da var det bedre at en del av Lyn-spillerne smilte pent til Pumas representanter når de kom på utstyrssjekk, mens de i virkeligheten spilte med utstyr fra en annen leverandør der de hadde tusjet og teipet over logoene for å lure folk og fe.

Faktisk var situasjonen for oss i Lyn at vi hadde mistet et par av spillerne våre til andre klubber hvis de hadde blitt pålagt å bruke Puma. Føttene deres tok fysisk skade av å spille i det utstyret de ble pålagt å bruke.

Dermed lukket Puma øynene, mens vi teipet og tusjet. Og dette var ikke noe Lyn-fenomen, men fremdeles helt vanlig praksis i mange klubber i Norge.

Er dette en praksis som er bra for spillere og klubber, eller er det på tide å ta problemstillingen på alvor?

Når vi nå ser at NISO har tatt ut 95 spillere i streik så har det etter mitt skjønn gått altfor langt. Hvorfor har ikke klubbene, sammen med Norsk Toppfotball, tatt tak i en problemstilling som har vært åpenbar for alle involverte i en årrekke?

Det er mulig de kan presse seg frem til en løsning gjennom å streike, men da må NISO umiddelbart starte arbeidet med å få budskapet ut om hva dette egentlig handler om. Nemlig om å riktig arbeidsverktøy, og ikke mer penger til sutrete middelmådigheter.

Og klubbene? De burde straks og med det samme se at det er langt bedre å gi medarbeiderne utstyret til å være best, enn å holde sponsorer og publikum for narr ved hjelp av tusjpennen.

Edit: helgens Tippeligarunde er nå utsatt

Edit 2: Martin Andresens dobbeltmoral

Anbefalt blogg: derfor er NISOs streik fornuftig