Hva med hensynet til fansen?

Stabæk annonserte i forrige uke at dagens trener Janne Jønsson skal trene Rosenborg neste år. Samtidig understreker de at de ønsker at Jønsson skal lede laget ut sesongen, og at dét er helt uproblematisk. Men for hvem?

Undertegnede hadde gleden av å jobbe i Lyn i mange år, og en av de største utfordringene vi møtte på veien var da vår trener Henning Berg bestemte seg for å bli trener for Lillestrøm, noe han annonserte mens han var under kontrakt med oss. Styret i klubben sa det var uproblematisk at han ledet laget ut sesongen – de hadde nemlig fått «garantier» fra Berg om at han ville opptre ryddig. Selvfølgelig garanterte han dette, hva annet kunne han ha gjort?

Dyr lærepenge

Ettertiden lærte styret i Lyn at de skulle gitt han sparken med en gang det ble klart at han ville flytte på seg. Ingen kan bevise at Berg bedrev Lillestrøm-propaganda til sine utvalgte personer mens han fortsatt var Lyn-trener, men det sier seg selv at han hvisket Lars Kristian Eriksen (høyreback) og Geir Kåsene (fysio) en del ting i øret på bakrommet.

For da styret endelig innså alvoret og sparket Berg tok det ikke lang tid før disse to annonserte at de kom til å bytte klubb. Tilfeldig? Neppe!

Fra dagen Berg annonserte at han hadde signert for Lillestrøm til han omsider fikk sparken, gikk det ca en måned. Dette var en skadelig måned for Lyn. Veldig skadelig.

Hvorfor?

Fordi en samlet administrasjon ønsket at han skulle fjernes. Av lojalitet til styrets beslutning gikk vi selvsagt ikke offentlig.

Fordi sponsorene til Lyn ringte ned kontoret og spurte hvorfor Henning fikk fortsette. En av dem truet sågar med å trekke seg som sponsor hvis ikke klubben agerte profesjonelt og kvittet seg med han umiddelbart.

Fordi Lyns investorer lurte på hva slags mennesker som styrte klubben de kanskje skulle investere i. «Kan man virkelig tillate at en mann som skal trene en av Lyns rivaler om seks måneder får fortsette i jobben?» Slik lød de utallige spørsmålene vi fikk.

Spillerstallen var delt i spørsmålet. De som hadde tillit lå ganske lavt, mens de som ikke hadde det ville kvitte seg med han. Også her holdt man seg i ro i offentligheten, men på kontorene ble det diskutert heftig, noe som skapte en unødvendig spenning i klubben.

Sist, men ikke minst, var Lyns supporterklubb rasende på klubbledelsen. – Dere som forvalter det vi elsker må da skjønne at en så viktig person som hovedtreneren ikke kan ha en dobbeltrolle?

Offentlig skittentøysvask

Til slutt rant det over for enkelte personer i de ulike målgruppene, og skittentøyvasken ble løftet ut i offentligheten. Fansen skjelte ut Berg og styret, og fikk støtte av en del enkeltpersoner med sterk Lyn-profil. Svaret fra ledelsen, altså styret, var omtrent like trist og banalt som det kommunikasjonsmannen Ingebrigt Steen Jensen lirer av seg når han blir spurt om situasjonen i Stabæk:

– Dere er supportere og har en agenda som vaktbikkjer. Vi er ledere og må tenke annerledes, derfor står vi fast på denne beslutningen.

Forstår ikke konsekvensene

Det som gjør dette så forbasket trist for Stabæk er at beslutningen om å beholde Jønsson ut sesongen virker å være tatt uten at de har forutsett det presset som nå kommer på klubben. Og ikke minst konsekvensene av dette presset.

Tror de virkelig at de kan ignorere Stabæk Support, den eneste garantien klubben har for at de kan forsvare sitt mantra «Alltid. Uansett»? Men enda viktigere: Hvorfor lytter de ikke til klubbens viktigste målgruppe?

Løper en risiko

Nei, det eneste Stabæk gjør nå er å løpe en stor risiko på sine egne og Janne Jønssons vegne. Fortsetter de å tape kamper kommer trykket til å bli enda større på begge parter. Dette vil gå utover troverdigheten deres, noe som kommer til å ha en effekt når klubben skal ut og signere sponsoravtaler.

Fra et kommunikasjonsmessig standpunkt ser det også veldig rart ut når Einar Schultz, klubbens styreformann, går ut på TV 2 og sier at det slett ikke er uproblematisk, men at klubben velger å stå ved beslutningen de har tatt tidligere på året.

Her sitter altså et samlet fotball-Norge (minus noen få, inkludert Aldermanslauget til Stabæk) og rister på hodet av Stabæks håndtering av saken, og så innrømmer de at det kan være problematisk at han får fortsette. Allikevel velger de å stå ved beslutningen?

Er det mangel på ydmykhet? Vil de ikke bukke under for presset? Er deres eget navn og rykte viktigere enn Stabæk?

Det eneste de bør tenke på nå er hva som er best for Stabæk og hvordan man best forbereder seg til en kanonsesong i 2011 under en ny trener.

Svaret er neppe Janne Jønsson i snaue fem måneder til og dette vet de. Men kommer de til å innrømme det?