Hvem jobber NFF for?

I går kom nyheten om at NFF hadde avslått Follos søknad om å spille i rosa drakter i cupfinalen. Var dette spikeren i kista for en klubb som er på randen av konkurs?

Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva som er begrunnelsen for at Follo nå ikke får spille i rosa drakter i cupfinalen. Er det regelverket som er hindringen, eller er det forbundets frykt at de rosa draktene skal stjele oppmerksomhet fra deres egne sponsorer?  Hvis det siste er tilfellet påtar jeg meg gladelig ansvaret å ringe rundt til forbundets sponsorer for å stille følgende spørsmål:

Follo ønsker å spille cupfinalen i rosa drakter for å skape engasjement rundt Kreftforeningens Rosa Sløyfe. Er dette problematisk for dere?

Hører du det Dag Vestlund? Hører dere NFF?

Rosa eventyr

Uansett er dette en hårreisende avgjørelse. Selv hvis regelverket klart og tydelig sier at en deltakende klubb i finalen i Norgesmesterskapet skal spille i sine originale hjemme- eller bortedrakter. Hvorfor ga de ikke Follo en dispensasjon?

For Follo var semifinalen et lite rosa eventyr der både de og kreftsaken fikk nasjonens oppmerksomhet. Selveste Rosenborg ble satt solid på plass på Ski Stadion og klubben øynet nå en mulighet til å tjene penger og dermed unngå en bebudet konkurs.

Når årets kamp i fotball-Norge skal avholdes på Ullevaal Stadion, og med hele Norges øyne rettet mot seg, så velger NFF å kappe av dem hendene, istedenfor å spørre: Hva kan vi gjøre for å bidra?

Gubbeveldet

Dessverre agerer NFF som forventet, for i det nedstøvede gubbeveldet på Ullevaal Stadion er man mer opptatt av å ivareta rigide regler, enn å se muligheter for klubbene.

Man kan spørre fotball-ledere i hvilke som helst av toppklubbene i Norge hva slags forhold de har til NFF. Da vil de offisielt lire av seg noe om at man har et godt og velfungerende samarbeid, men spør man bak lukkede dører (hører dere Lars Bohinen og Øyvind Alsaker?) vil man få et ganske annet svar.

Big brother

NFF ser ikke på seg selv som en hjelpende part og en sparringspartner med klubbene. De ser på seg selv som det overordnede organet og «big brother» i fotball-Norge som fremfor noe skal holde sitt klamme grep rundt klubbene istedenfor å tilrettelegge for gode sportslige- og kommersielle miljøer (jeg skal ikke begynne med å si hva jeg synes om at de fjerner spillerutviklere i kretsene).

For Follos del betyr dette mindre fokus på kreftsaken, seg selv, og dermed mindre kommersielle muligheter.

Og i verste fall kan det bety at det var NFF som banket den endelige spikeren i Follo-kisten.