En klassisk «BBB» fra Navarsete og Kleppa

«Armbånd-Statsrådene» Navarsete og Kleppa har for åpen scene demonstrert strategien politikere ofte tyr til når de kritiseres for valg de har gjort: Først benektelse, så bagatellisering og til slutt beklagelse.

Mengden av kommunikasjonsfolk i partiene, i Stortinget og i departementene er i ferd med å vokse i himmelen. I tillegg kommer eksterne PR- og kommunikasjonsbyråer som kurser og medietrener våre fremste politikere. Til tross for alle ressursene som legges i medietrening – til forberedelser til det å være politiker, så kommer politikerne ofte dårlig ut når det gjelder som mest, når de skal vise ansvar og handlekraft. Hvorfor er det slik?

Dobbelt så mye moral…

Først ute var Statsrådene Støre og Strøm-Erichsen som begge har mottatt eksklusive tepper på sine besøk i Afghanistan. Spesielt saken til Strøm-Erichsen er delikat fordi hun i samme periode som hun mottok teppene krevde hun viseadmiral Jan Rekstens avgang. Rekstens «tabbe» var at han hadde deltatt på en golftur hvor Siemens betalte regningen. Nå viser det seg også at Statsråd Strøm-Erichsen i samme periode mottok en luksusklokke av den sveitsiske forsvarsministeren. Reksten kaller i dag – med rette – Statsråd Strøm-Erichsen for dobbeltmoralsk. Men dobbeltmoral er vel bra? Det er jo dobbelt så mye moral!

Ville fått sparken i næringslivet

Men de politikerne som har bidratt mest til å sette temaet «korrupte og dobbeltmoralske topp-politikere» på agendaen er Statsrådene Navarsete og Kleppa. Som samferdselsministere døpte de diverse ferger og som «takk for jobben» mottok de dyre armbånd fra verftene (verft som også jobber mye mot politikerne for å få bedre verftsindustriens rammebetingelser). Det Navarsete og Kleppa gjorde er så alvorlig at de trolig ville fått sparken om de hadde gjort det samme i en jobb i næringslivet.

Hvordan reagerte Statsrådene?

Først kom Benektelsen. Vel, de sto ikke frem og løy og sa at de ikke hadde mottatt armbåndene (de ble jo ikke spurt direkte om armbåndene), men i kjølvannet av Støres og Strøm-Erichsens teppegaver ga Statsminister Stoltenberg klar instruks om at alt måtte på bordet (som en presisering på det eksisterende gaveregisteret på Stortinget). På tross av ordren fra deres sjef, Jens Stoltenberg, valgte både Navarsete og Kleppa først å tie om armbåndene. En slik reaksjon på Stoltenbergs klare ordre kan kun tolkes som en benektelse. Da boblen sprakk nektet også Navarsete å gi innsyn i hennes ligningspapirer som kunne bekrefte om hun hadde skattet for armbåndet.

Så kom Bagatelliseringen. Først med Navarsete som mente at «gudmorgaver» var en over 100 år gammel tradisjon på Vestlandet. Kleppa fulgte opp Navarsetes hovedargument om vestlandske tradisjoner, men la i tillegg til at hun aldri hadde brukt armbåndet. Armbåndet hadde blitt liggende på kontoret hennes, og det var også grunnen til at armbåndet heller ikke hadde blitt registrert i Stortingets register eller oppgitt til skattemyndighetene.

Og endelig kom Beklagelsen. Flere ganger den siste uka har Navarsete og Kleppa stått alvorstunge frem på TV-en og beklaget dypt og inderlig sine tabber. Begge håper de på tilgivelse fra folket.

Du må forstå krisen!

I Nucleus, hvor medietrening er en del av våre tjenester, synes vi det er spennende å følge med på hvordan folk greier seg i media. Spesielt er vi overrasket over hvor mange ganger BBB-strategien blir brukt, fordi denne strategien er svært lite egnet til krisehåndtering. Hvorfor tar medievante personer, ofte sterke retorikere, i bruk en slik elendig strategi?

Det kan debatteres langt og lenge om dette men for å begrense meg skal jeg kun ta for meg det aller viktigste i omdømmekriser: Du må forstå at det er en krise. Først når du forstår at det er en krise, kan du tak i krisen. Da er du også i posisjon til å eie krisen. Man skulle tro at dette var selvsagt men stadig vekk viser det seg at det ikke er tilfelle, og da er du dømt til å komme skjevt ut fra starten.

Snakket om «fjerne» ting

Navarsete og Kleppa skjønte definitivt ikke krisen da de ble konfrontert med den første gangen, og jeg er jaggu ikke sikker på om de har skjønt krisen ennå, til tross for deres alvorstunge bønn om å bli tilgitt av folket. Fjernt fra det saken egentlig handler om – samrøret mellom politikere og aktører som ønsker å påvirke politikere – så pratet Navarsete og Kleppa seg varm om 100 år gamle vestlandske tradisjoner og om armbånd som de ikke hadde tatt i bruk. Det er i beste fall et sidespor. Skjønte de virkelig ikke hva saken egentlig dreide seg om? At det lukter korrupsjon av deres gudmorsgaver? Og aller viktigst; skjønner Navarsete og Kleppa krisen  nå?

Alzheimer light

Det er ikke bare politikere som rammes av en slik virkelighetsfjern oppfattelse av hva saken egentlig dreier seg om. Ofte ser vi bedrifter som blir tatt med «buksa nede» og hvor bedriftslederen står frem på TV og preiker om alt mulig annet. Bedriftslederen «ser» altså ikke det som «alle» andre ser. En vanlig strategi er å klamre seg til det juridiske. Det er forbausende at så mange bedriftsledere ikke skjønner noe så elementært som at man ikke bare bedømmes på jussen, men også på moral og etikk. Denne virkelighetsfjerne oppfattelsen av samfunnet – en alzheimers light – kan både ramme personer og bedrifter. Blant annet slo denne alzheimers light inn for fullt i Den Katolske kirke i forbindelse med overgrepssakene, som jeg tidligere har kommentert.

En oppsummering:

Skal man greie å takle en krise er første bud: Se krisen! Ser du ikke krisen slår ryggmargsrefleksen inn, som i tilfellet med Navarsete og Kleppa. Du forstår ikke at du har gjort noe galt og tar derfor ikke kontroll over krisen. Resultatet er at det ikke lengre er du som eier krisen men andre aktører, og da ofte mediene.

La meg avslutningsvis få skyte inn at jeg ikke tror at Navarsete og Kleppa er korrupte, og at de i fremtiden lar seg påvirke av dyre gudmorgaver fra generøse  vestlandske skipsverft. Jeg tror dem også når de sier at de ikke tenkte seg om, at dette var kjedelige forglemmelse. Men det fjerner ikke alvoret i saken fordi vi altfor ofte ser eksempler hvordan politikere slipper å ta konsekvenser av sine «forglemmelser, og det er ingenting som bidrar mer til å styrke politikerforakten. Hvor ofte skal vi tilgi dem?

Vel, Navarsete er allerede tilgitt av Økokrim, som i dag henla anmeldelsen av henne. Så får vi ved neste valg se om hun også har blitt tilgitt av folket…