Kan man lære krisehåndtering av Don Draper?
Skrevet av den 23. februar 2011
Først: Dette blogginnlegget inneholde en spoiler for alle de som har tenkt å se Mad Men sesong 4, men ikke har kommet så langt enda.
Så tilbake til overskriften. Don Draper er en reklamemann, så hva vet han om krisehåndtering? Kanskje ikke så mye, men i episode 12 i sesong 4, begår han det jeg vil karakterisere som et av tidenes beste krisehåndteringsgrep.
Kort fortalt er historien slik: Hele Don Drapers karriere – og for så vidt hele reklamebyråvirksomheten hans – er bygget rundt en stor kunde; sigarettmerket Lucky Strike. Alle som kjenner byråbransjen vet at det å miste din største kunde kan true hele byråets eksistens. I tilfellet Lucky Strike utgjør de tilnærmet 70-80 prosent av virksomheten til Sterling Cooper Draper Pryce. Og det er nettopp det som skjer: Lucky Strike tar kontoen med seg et annet sted.
Ryktene svirrer i markedet om at reklamebyrået er i trøbbel, potensielle kunder trekker seg unna og nedbemanning starter. Det er da Don Draper i et desperat øyeblikk bestemmer seg for å rykke inn en helsides annonse i New York Times. Her tar han avstand fra ”Big Tobacco”, innrømmer at han er blitt rik på ”Big Tobacco”, men at han er lei av lage reklame for et produkt som ikke forbedres og som ikke er spesielt helsefrembringende, og at han er lei av å ikke sove om natten. Han sover nå om natten, sier han, og lover samtidig at han aldri mer skal jobbe for ”Big Tobacco”, men navngir samtidig alle konkurrenter som jobber for «Big Tobacco», og ønsker alle andre kunder enn tobakksindustrien velkommen til Sterling Cooper Draper Pryce
Hans partnere blir ikke spesielt blide, og mener at han setter byråets liv på spill. Men han får hyggelig telefon og et møte med Kreftforeningen (The American Cancer Association). I sesong 4 får vi ikke vite om strategien lykkes. Det er vel det som kalles cliffhangeren til sesong 5, men det er nok av ledetråder i møte med kreftforeningen til å ane hva som skjer.
Sett agenda selv
Men det krisehåndteringsgrepet Draper gjør er mesterlig. Han tar tyrene ved hornene og han tar eierskap og kontroll til historien. Han tar oppgjøret og legger samtidig premissene for hvordan byråets situasjon skal omtales. Han setter agenda. Han vrir saken bort fra ”tapt kunde” til ”god samvittighet”, han går fra defensiv til offensiv. Han kjemper en kamp, en offensiv kamp om historien.
En historie kan alltid fortelles på mange måter. I en krisesituasjon står slaget om omdømmet ditt i kampen om historien. I en omdømmekrise er det alltid et gap mellom faktisk virkelighet og opplevd virkelighet. Det gapet må avdekkes, og tettes. Det gjør du best ved å ta kontroll over din historie i mediene. Og selvfølgelig: hvis du har gjort noe galt, er det en forutsetning at du rydder opp i det (slik Don sier han nå gjør).
Da den aktuelle episoden ble vist på Max i vinter tvitret jeg ”Don Draper har akkurat begått tidenes krisehåndteringsgrep”. Jeg fikk umiddelbar respons, og med spørsmålet om jeg visste om noen hadde gjort noe lignende i det virkelig liv (for Don Draper er jo bare fiksjon – dog god fiksjon).
Etter å ha tenkt meg om kommer jeg bare på ett tilfelle fra Norge de senere årene. Og det var BAMA som i 2006 rykket inn en rekke helsides tekstannonser i forbindelse med en Brennpunktreportasje om arbeidsforholdene på bananplantasjene. Det var et vellykket grep, fordi de fortalte sin versjon før mediene fortalte sin. Og bak teksten i den annonsen sto en reklamemann ved navn Ingebrigt Steen Jensen.
Samtidig må vel også Røkkes pressekonferanse på Månefisken i 2009 ligger tett opp til samme taktikk. Han brukte pressekonferansen som virkemiddel, og maktet å samlet hele presse-Norge i ett rom. Der benyttet han anledningen til å dra dem med på en reise i hans industrielle virkelighet. De tvitrende journalistene som ventet på et fronalangrep på næringsminister Brustad, tvitret at det var kjedelig og innholdsløst. Men i ettertid kan jeg ikke se at det har vært satt så mange spørsmålstegn ved de selskapstransaksjonene som var grunnlaget for mediestormen og pressekonferansen. Well done, Kjell Inge!
Finnes det andre eksempler der ute – nasjonale eller internasjonale? Del dem gjerne med oss i kommentarfeltet.
Disclaimer: Nucleus har BAMA på kundelisten. Vi leverer innhold til ett av deres magasiner. Vi har ikke hatt noen befatning med ovennevnte sak.
Foto: www.amctv.com
Well done Mr. Draper! Et eksempel i farten. Da Expressen skulle til å rulle opp IKEA-Kamprads ungdomsflørt med nazismen, var de så «sympatiske» å varsle Ingvar Kamprad dagen før oppslaget kom. Kamprad kastet seg rundt umiddelbart og skrev et sterkt personlig brev til det svenske folk, hvor han tok sterkt avstand for sine dumheter som ungdom. Budskapet var helt enkelt: «Når man er ung gjør man dessverre dumme ting, som det jeg gjorde. Dette vil jeg slite med resten av livet, og jeg er dypt lei meg for det jeg gjorde…» Ærlig og greit, han la ikke skjul på noe…Dette personlige brevet ble sendt til alle svenske redaksjoner samme dag, og dagen etter da Expressen klinte til med «Nazi-Ingvar» på hele forsiden + + +, så kom på litt lengre inn i avisa (altså samme dag!) Kamprads unnskylding til det svenske folk. Saken var død før den i det hele tatt hadde startet…ingen ønsket egentlig å sparke en person som allerede lå nede. Expressen prøvde å holde liv i saken, men det var fåfengt. Luften var gått ut av ballongen, saken var de facto død, og Kamprad sto kanskje sterkere blant det svenske folk enn noengang. Well done Mr. Kamprad
Well done Mr. Hommersand! :)