Arrestert på Twitter
Skrevet av den 13. januar 2011
Ikke uventet er dagens store samtaleemne arrestasjonen av papirløse Maria Amelie. Debatten raser på Twitter og Facebook, trikk og tog, og ved norske kjøkkenbord. Sympatien blant folk flest går, ikke overraskende, til Maria Amelie, som har bodd ulovlig i Norge siden 2002.
Den 25 år gamle masterutdannede forfatteren av ”Ulovlig norsk” og Ny Tids Årets nordmann 2010, ble hentet av hele åtte politimenn etter å ha fullført et foredrag ved folkehøyskolen, Nansenskolen. Jeg gjentar: Nansenskolen.
Kort tid etter tvitret Hanssen til sine 217 følgere:
«Arrestasjonen av Maria Amelie foregikk uten dramatikk. PU tar sikte på snarlig fengsling og uttransportering.»
Det første som slo meg når jeg leste meldingen at det virket uvanlig å tvitre om en arrestasjon. Var dette en stor kriminell? En fryktet person som Hanssen kunne informere om var tatt?
Nei. Politiets utlendingsenhet hadde arrestert en ung kvinne som hadde gitt de papirløse i Norge et ansikt. En jente som på tross av sin vanskelige oppvekst i Kaukasus fant seg til rette i Norge. Lærte språket, fikk venner og samboer, utdannet seg, og ble forfatter.
Ironisk nok mottok hun et takkekort fra justisminister Knut Storberget, etter at hun ga ham boken sin. Hun deltok også på NRK1s ”Kvelden før kvelden” med Hilde Hummervoll på lille julaften. Det sier egentlig det meste om hvor spesiell denne arrestasjonen er.
Derfor opplever mange det smakløst at Roar Hanssen fremstår triumferende over denne arrestasjonen. Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg. ”Skryter dere like mye av hver utsendelse som foretas?”, ”Du burde skamme deg”, ” og ”Og siden når har politiets utlendingsenhet annonsert arrest av navngitte personer på Twitter?” er bare noen av tvitringene Roar Hanssen har fått i løpet av morgentimene i dag.
Spørsmålet jeg stiller meg er om Hanssen forsto konsekvensene av meldingen han tvitret. Meldingen, som tilsynelatende er rent informativ, oppleves av mange som ladet og smakløs.
Sosiale medier som Twitter og Facebook er et terreng man bør trå varsomt i, spesielt når man kommenterer følsomme temaer. Det er rom for å tolke mye inn i de 140 tegnene en har til rådighet. Tekstlengdebegrensningen gjør at man ikke alltid får frem nyanser.
Forhåpentligvis tar Roar Hanssen tilbakemeldingene til etterretning, og formulerer seg litt annerledes neste gang han føler for å tvitre om en arrestasjon av en ulovlig nordmann.
Jeg ser frem til Roar Hanssens neste tvitring.
Twitter-meldingen fra @roarh er vel strengt tatt ganske nøktern og saklig? Er det ikke litt drøyt å tolke den som skryt – kan man ikke like godt si at det er jobben hans å informere om en sak som så åpenbart har offentlighetens interesse? Da meldingen ble lagt ut hadde jo allerede media slått opp saken med navn og bilde (Ny Tid meldte om saken ca. kl 22.50, meldingen fra @roarh kom kl 23.28.)
Dette her kategoriserer jeg som storm i et vannglass. @roarh gjorde jobben sin og kom med en meget informativ oppdatering på Twitter som var av stor interesse for offentligheten. Det har vært noe helt annet om en politiker tvitret denne.
Informasjonssjefen tar grep, er åpen og ærlig. Dette er på langt nær noe som kategoriseres som feilskjær i sosiale medier. Personlig syns jeg at det hadde vært uheldig hvis han hadde unnlatt å tvitre om arrestasjonen.
Anders og Sølvi, denne tvitringen er nok ment som en respons på at saken sprakk i media. Jeg stiller meg tvilende til at han hadde tvitret dette hvis ingen visste om arrestasjonen. Ser vi på @roarh sin twitterhistorikk så har han og PU ikke offentliggjort navn på utsendte eller utsendelser på Twitter tidligere. I dette lyset må denne tvitringen ses på som en del av PUs generelle mediehåndteringsstrategi.
Slik jeg tolker min gode kollega Tor Martin så karakteriserer ikke han det som et feilskjær i sosiale medier i seg selv, men at tvitringen tjener som eksempel på Twitters begrensninger for å få frem nyanser i en sterkt betente saker.
Personlig så mener jeg @roarh kunne nøyd seg med første del av Twittermeldingen som en respons på mediesakene. Han kunne til og med skrevet «PU viser til medienes dekning av Marie Amelie og ønsker å presisere at arrestasjonen foregikk uten dramatikk.» Da hadde den fungert perfekt som et korrektiv til medienes tabloide dekning.
Det er når man i samme åndedrag sier man tar sikte på rask utsendelse, at man samtidig «tenner» twitteratet, noe responsen han fikk med all tydelighet viser. Med den setningen flytter man seg bort fra ren mediehåndtering, og over til å forsterke opinonens oppfatning av det inhumane i arrestasjonen. Og budskapet om arrestasjon uten dramatikk faktisk blir sekundært for leserne.
Så på Twitter som i annen mediehåndtering: Stick to your main message!