Syltynn analysesuppe eller begrepsrot?
Skrevet av den 31. mai 2011

Medieanalyseselskapet Mediapilot hevdet i går at PR-verdien av medieomtalen Kagge Forlag har fått av «Anonym» bare siden 1.mars i år er 35 millioner kroner. De anslår videre at siden første bok i 2006 er PR-verdien 85 millioner kroner. I verste fall er dette syltynn analysesuppe. I beste fall er det begrepsrot, enten fra Mediapilot eller Kampanje, som var mediet som omtalte saken.
Jeg vet ikke hva størrelsen PR-verdi er. Og jeg vet dermed heller ikke hvordan man regner den ut. Det jeg imidlertid vet er at man i årevis har regnet om medieomtale til annonseverdi. Det vil si hvor mye det ville ha kostet å kjøpe tilsvarende spalteplass med annonser. Jeg antar at det er det Mediapilot vil frem til i denne sammenhengen også. Det jeg ikke vet er om de har brukt konservative anslag, altså 1:1 verdi, eller lagt til troverdighetsfaktoren. Da redaksjonell omtale antas å ha høyere troverdighet enn reklame, har mange ganget opp annonseverdien med tre for å finne verdien på medieomtalen.
De siste årene har de fleste gått bort fra denne måten å regne verdi av medieomtale på. Beregningsmåten er problematisk av flere årsaker. Det er blant annet stor forskjell på en helsides artikkel der man selv er hovedobjekt i artikkelen, og en tilsvarende artikkel hvor man selv kun er omtalt i et avsnitt i brødteksten. Disse to kan ikke gis lik verdi. Dernest er spørsmålet om omtalen er positiv, nøytral eller negativ. Det er også her stor forskjell på «verdien» av omtalen.
For å illustrere: I uke 8 2011 er konservativt anslag (1:1 verdi) av Adeccos medieomtale omregnet til annonsekroner lik 22 millioner kroner (beregning gjort med Retriever). Uke 8 var uken den såkalte Adecco-saken sprakk for fullt. Jeg tror neppe Adecco mener den uken var spesielt verdifull for dem PR-messig.
Selv justert for momenter som omtalegrad og omtaletype (positiv eller negativ) er dette en lite fruktbar måte å beregne verdi av medieomtale på. Det mangler nemlig en grunnleggende variabel - som alle som driver forretning bør være opptatte av: Har det økt salget og bidratt til å styrke bunnlinjen? Show me the money!
I de fleste sammenhenger vil det være vanskelig å beregne dette eksakt. Man kan selvfølgelig si at i den perioden vi var omtalt i mediene eller hadde en annonsekampanje økte salget med 15 prosent sammenlignet med perioden vi ikke var omtalt eller annonserte. Synlighet — enten i form av annonser eller redaksjonell omtale — har alltid en verdi. Men for å beregne verdien av medieomtalen må man da også klare å isolere hvilke deler av salget som kommer direkte fra omtalen, og hvilke som kommer som følge av andre aktiviteter, eksempelvis økt salgsinnsats.
Så det er mulig salgstallene til Kagge Forlag kan være et godt mål på verdien av medieomtalen — under forutsetning av at de ikke har annonsert eller gjort annen salgs- og markedsføringsinnsats for «Anonym»-bøkene. Og så er jo også spørsmålet hva det er man måler. Er det verdien av medieomtalen, eller meromtalen bøkene har fått fordi forfatteren var «anonym»? Da burde man kanskje også sannsynliggjort hvilken omtale og salgstall bøkene ville hatt hvis forfatteren ikke hadde vært anonym.
Med andre ord begynner det å bli (for?) krevende operasjoner å regne seg frem til en objektiv verdi av medieomtale.
Det betyr ikke at medieomtale ikke kan måles.
Medieomtale er et kommunikasjonsvirkemiddel i merkevare- og omdømmebyggingen av et selskap, en organisasjon og/eller en person. Således kan medieomtale måles i synlighet, det vil si gjennom for eksempel årlige kjennskapsundersøkelser eller før-og-etter-kjennskapsundersøkelser. Medieomtalen kan også benyttes som ett av flere parametere i omdømmemålinger. Gode omdømmer fordrer ofte også høy kjennskap. Medieomtale kan også måles i salgstall og lønnsomhet, men da med høyde for at også andre aktiviteter kan påvirke salgstall. Samtidig: Selskaper med høy kjennskap og godt omdømme leverer også ofte gode økonomiske resultater.
Medieomtale kan også benyttes som virkemiddel for å snu en opinion, eller for å påvirke beslutningstakere til å ta beslutninger i favør av deg. Da kan medieomtalene ofte være mye mer verdt enn annonseverdien eller salgstallene.
Når alt dette er sagt: Det kan ikke være tvil om at Kagge Forlag og forfatteren «Anonym» har gjort et PR-messig sjakktrekk. Men det blir meningsløst å si at PR-verdien er 85 millioner kroner. I beste fall snakker vi i dette tilfelle om at det ville ha kostet Kagge Forlag 85 millioner kroner å plassere tilsvarende mengde annonser i mediene. I verste fall er dette altså tullballanalyse uten verdi for andre enn tabloide medier som trenger noe å skrive om.
Hei
Moro og interessant lesing. Deler mange av de samme oppfatningene som deg i denne sammenhengen. På slutten av bloggposten er du innepå noe jeg oppfatter som vesentlig, nemlig at verdien på anslåtte 85 millioner er det Kagge måtte betalt dersom han skulle plassert annonser i mediene. Så lenge man forsøker å regne om medieomtale til annonseverdier er det jo nettopp dette man regner på, hva det ville kostet å annonsere tilsvarende omtale. Og da kommer rosinen i pølsa, ville Kagge annonsert for 85 millioner kroner for disse bøkene? Svaret på dette er selvsagt et krystallklart nei. Når du legger på denne faktoren, hva som realistisk å annonsere for blir regnestykkene helt annerledes. Da blir med ett salgsverdi av varen eller forventet salg vs. annonsebudsjettet relevant. Det oppklarer nok ikke særlig, men det viser enda tydligere hvor håpløs slike regnestykker kan være.
T.Skjennald
Hei Thomas, takk for kommentar. Deler fullt og helt dine synspunkter. Det er å håpe at mediene bruke denne type regnestykker med større forsiktighet, dette er jo ikke det eneste eksemplet. Hvis de skal brukes må de i alle fall sørge for å få begrepsbruken riktig. Selv tenker jeg en riktig benevnelse på denne type utregninger kan være eksponeringsverdi.
Hei.
Dette er et stadig tilbakevendende tema. Det er stor enighet om at det i dag ikke finnes gode måleverktøy på verdien av presseoppslag.
Slike tall kan imidlertid brukes som en form for index som sier noe om utvikling over tid; får vi bedre/flere omtaler enn konkurrentene, hvordan er vi possisjonert i mediene etc.? Det er imidlertid, som Atle påpeker, viktig å også se på innholdet i sakene. Dette hevder imidlertid analysebyråene at de tar hensyn til.Tallene kan med andre ord ansees som et tall i en indeks – uten at det sier noe om den reelle verdien for selskapet som blir omtalt.
Bruk av ordet «verdi» er uansett litt feilaktig ettersom vi sjelden vet hva verdien egentlig er.
Kjør debatt.
Lars-Einar Petterson
Verdi av et medieoppslag har flere parametre, og disse danner igjen grunnlaget for mulig økonomisk inntjening. Slike tall som til stadighet presenteres i Kampanje og andre steder er selvfølgelig bare tull. Hvordan kan verdien være så stor når boka til Anonym aldri vil tjene inn så mye penger til Kagge forlag? Det er nesten så jeg tror Retrievers mulighet til å telle i penger kun er knyttet til oppslag i Kampanje & Co.
Det er altså slik at om et parameter i en omdømmeundersøkelse, eksempelvis «ledelse», gir en høy score, så kan det få konsekvenser for parameter knyttet til «etikk». Og kan man da snakke om reell verdi på oppslag? Adecco-eksempelet du nevner er jo knall. Synes også Toyota kan nevnes. I tråd med at bilen nevnes oftere i mediene jmf. diverse utfordringer, vil jeg tro salget har sunket.
Får si som Hanne McBride sa på Twitter: Word!
@Lars Einar. Telling av medieoppslag og omregning til annonseverdi er ikke uinteressant. Som du sier, det er for eksempel et mål på om vi lykkes med pr-arbeidet vårt, og på om man f.eks lykkes bedre enn konkurrentene. Verdifullt i så måte vil det for eksempel være om vi omtales mer enn konkurrenten som er markedsleder. Som du selv sier, det er i hvilken sammenheng man bruker det som et måletall som er viktig, og at man bruker riktig begrepsapparat.
@Johannes Takk for Word! Tror vi er helt på linje her.
Her tror jeg alle er enige. Et annet eksempel på feil bruk er da et byrå beregnet PR-verdien av omtalen av et nytt cruiseskip. PR-byrået gjorde helt sikkert en god jobb og fikk utvilsomt mye oppmerksomhet i pressen, men rederiet vil aldri tjene inn de verdiene som det ble snakket om. Les en kommentar i Kampanje her:
http://mobil.kampanje.com/pr/article5250098.ece
Men som Atle sier: presseoppslag sier helt klart noe om synlighet og possisjon. Jeg vil også oppfordre flere til å tenke på synlighet og spredning til «riktige» målgrupper i for eksempel sosiale medier. Det er ikke alltid målgruppen leser Aftenposten eller VG.
Det hadde vært interessant om noen som er uenige kunne kommentert.