Innlegg markert med «krisehåndtering»

Kan man lære krisehåndtering av Don Draper?

Først: Dette blogginnlegget inneholde en spoiler for alle de som har tenkt å se Mad Men sesong 4, men ikke har kommet så langt enda.

Så tilbake til overskriften. Don Draper er en reklamemann, så hva vet han om krisehåndtering? Kanskje ikke så mye, men i episode 12 i sesong 4, begår han det jeg vil karakterisere som et av tidenes beste krisehåndteringsgrep.

Et helt menneske

Jeg har hatt liggende å slenge et blogginnlegg på harddisken helt siden i sommer. Om konsekvensene av at sosiale medier visker ut skillet mellom jobb- og privatsfæren. Og om hele mennesker.

Etter å ha lest Cecilie Staudes innlegg på prprat.no om noenlunde samme tematikk, plukket jeg innlegget opp igjen, og jo, det kan publiseres. Det kommer derfor her. Dog noe oppdatert.

En klassisk «BBB» fra Navarsete og Kleppa

«Armbånd-Statsrådene» Navarsete og Kleppa har for åpen scene demonstrert strategien politikere ofte tyr til når de kritiseres for valg de har gjort: Først benektelse, så bagatellisering og til slutt beklagelse.

Mengden av kommunikasjonsfolk i partiene, i Stortinget og i departementene er i ferd med å vokse i himmelen. I tillegg kommer eksterne PR- og kommunikasjonsbyråer som kurser og medietrener våre fremste politikere. Til tross for alle ressursene som legges i medietrening – til forberedelser til det å være politiker, så kommer politikerne ofte dårlig ut når det gjelder som mest, når de skal vise ansvar og handlekraft. Hvorfor er det slik?

Krisekommunikasjon: Show, don’t tell!

Mens tusenvis av fat med olje renner ut i Mexicogolfen hver eneste dag, kjemper BP en intens kamp for å redde sitt omdømme. To av de siste tiltakene er reklameinnslag på amerikansk TV og kjøp av søkerord fra Google. Begge tiltakene er dømt til å mislykkes.

Det er ikke gitt at BP overlever denne ulykken. Børskursen stuper og investorene flykter fra selskapet. BP får kjeft fra alt og alle. Ikke minst er retorikken krass fra President Obama, som kjemper sin egen kamp med oljesølet. Katastrofen har nok sprengstoff i seg til å bli Obamas politiske Waterloo.

Fra et kommunikasjons- og omdømmesmessig ståsted er det interessant å følge BP i disse dager. Her tar selskapet i bruk absolutt alt man har i verktøykassen for krisehåndtering. Med tanke på at det britiske oljeselskapet trolig har plukket PR-byråer fra øverste hylle, er det oppsiktsvekkende at rådene ikke er bedre.

Krisehåndtering som forventet

At det kryr av pedofile prester i den katolske kirke er ikke overraskende. Overgrepssakene gjennom årene har vært alt for mange til å la seg sjokkere. Mer overraskende er det at mange virker å være forbauset over at den katolske kirken takler krisen så elendig. Gjennom hele påsken ventet «hele» verden at Paven skulle si noe. Det var et fåfengt håp. Jeg mener den katolske kirken opptrer nøyaktig som forventet.

Vi snakker tross alt om en institusjon som utviklingsmessig ligger hundrevis av år bak resten av samfunnet. Den katolske kirke lever i sin egen boble, og dette går langt tilbake. Prestene nektet å se i stjernekikkerten til Galileo Galilei, under inkvisisjonen ble dyktige og annerledestenkende mennesker brent på bålet, kvinner er siden Jesus’ tid nektet adgang til det meste og nå jager kirken homofile. Aldri fred å få fra kirkens små mørkemenn!

Det tok 366 år…