36 dager

36 dager har gått siden jeg tok fatt på mitt nye liv i Oslo. Ny by, ny leilighet og ikke minst, ny jobb. Fem år med studier i to forskjellige land, og utallige minner, fulgt av ett år med endeløs jobbsøking, var plutselig over.

Helt siden en dag i august 2004 i Hedmarkens dype skoger har jeg drømt om å jobbe med PR. Det tok seks år, og man skulle tro at jeg var forberedt. Men man er sjeldent det. Hverdagen kan være både grå og brå. Boblen sprekker og der står du. Plutselig er det forventninger. Andres. Dine egne. Lever man opp til dem?

Det gjenstår å se, men som byråets eneste bergenser skorter det selvsagt ikke på selvtilliten. Men den er også helt nødvendig. Man må våge å tro på seg selv, og at man vil lykkes. At du har noe å bidra med.

At jeg vil trå feil er sikkert, men alle feil er en verdifull erfaring, og hva skjer da? Jo, man tar det riktige valget ved neste korsvei, og litt etter litt vil feilene bli færre, og sluttresultatet bedre.

Læringskurven fremover vil være bratt, og utfordringene mange, men jeg gleder meg. Det er dette jeg vil, og det er dette jeg har drømt om. Å få sjansen til å jobbe med kommunikasjon, ta del i prosesser som går fra a til å, og hjelpe andre med å formidle et budskap.

I kjent stil går jeg fremtiden i møte med entusiasme og forventninger. Forventninger til Nucleus, til mine kollegaer, og til meg selv. Og etter 36 dager hos Nucleus er jeg trygg på at de vil bli innfridd. Først og fremst takket være menneskene, ettersom jeg har blitt møtt med en varme og omtanke som har sørget for at selv en bergenser i Oslo, har glidd rett inn i miljøet. At de har erfaring i bøtter og spann skader heller ikke, så hvis jeg utvikler meg i feil retning så kan det bli vanskelig å skylde på menneskene rundt meg.

Jeg er glad for å ha blitt en del av Nucleus, og jeg ser frem til veien videre.